MIDT I HVERDAGENS URO finnes et stille rom i oss der Gud allerede venter.

Karmelittbroder og kardinal Anders Arborelius viser i denne boken at indre bønn ikke først og fremst er en metode eller teknikk, enda mindre en andelig prestasjon. Det er heller a vage a bli værende for Guds ansikt — med alt man er, alt man bærer, alt man lengter etter. Med varme, andelig tyngde og skrablikk pa egne erfaringer fører kardinalen leseren inn i bønnens dypeste enkelhet: den stille, tillitsfulle hengivelsen der mennesket lar seg elske av Gud. Han skriver om stillhet, lengsel, trofasthet, kamp og nade og viser at bønn ikke avhenger av sterke følelser eller store ord, men av hjertets overgivelse. Slik kan bønnen bli et hjem i oss – ikke adskilt fra livet, men skjult, midt i det.

Dette er en bok for alle som søker en dypere vei inn i bønnen, for dem som strever med a be, og for dem som aner at Gud er nærmere enn de vager a tro. I den indre bønnen ma vi nemlig ikke begynne med a finne Gud. Vi oppdager at han allerede har funnet oss.