Gustav M. Galåsen ble redaktør for Romantikk i 1975. Måten han her skrev om kvinner på, skapte mye debatt. Respektløst

og utleverende, sa mange. Klisjeaktig og romantiserende, sa andre.

Men leserne forsvarte ham og sa at han var modig som skrev på den likefremme måten om kjærlighet og sex og at han var både innsiktsfull og ærlig. I bøkene «Kjør meg til Slottsparken» og «Livet etter Slottsparken» skriver han åpent og nærgående om sitt forhold til en narkoman kvinne. Han sparer ikke på noe, han skildrer kjærligheten, sviket – og senere skammen og skyldfølelsen dette førte med seg. Åpent og ærlig. Også kampen og omsorgen for barna.

Nyskapende var han i alle fall; for disse bøkene hans brakte han til toppen av bestselgerlistene.

Men forfatterskapet kom med en pris.

Den mørke siden av forfatterens liv har han til nå holdt for seg selv, men i denne ærlige og åpenhjertige biografien velger Gustav M. Galåsen å fortelle om narkotika-helvetet, pengejaget og rettssakene som etter hvert ble mer og mer dominerende i livet hans.