Kvinners fortjeneste, med undertittel «Hvorfor kvinner har større verdighet og er mer fullkomne enn menn», ble publisert i Venezia i 1600, åtte år etter at forfatteren Moderata Fonte døde. Boken er en filosofisk dialog mellom sju kvinner i forskjellige aldre og med ulik sivil status, som møtes og snakker sammen i et palass i Venezia.

Moderata Fonte var pseudonymet til Modesta di Pozzo di Forzi (1555–1592). Ved siden av Kvinners fortjeneste skrev hun religiøs poesi og musikk- og skuespill.

Dialogene i Kvinners fortjeneste griper direkte inn i hverdagen i Venezia, som på denne tiden var en egen republikk og en stormakt ved Middelhavet. Fonte spør ikke om kvinner er likeverdige menn – altså om de er like tapre, edle, smarte eller verdifulle – men hvordan menn i alle dager kan ha tilranet seg en slik makt som de har over kvinner. I Fontes forklaring ligger det en kime til en ny type feminisme som kom til å bli avgjørende for senere århundrers kvinnekamp i Europa.

Samtalen mellom de sju kvinnene er kvikk og elegant og velformulert, og boka regnes i dag som et helt sentralt verk i renessanselitteraturen. Kvinners fortjeneste står på pensumlistene ved mange læresteder, blant annet på idehistorie ved Universitetet i Oslo. Boken er oversatt fra italiensk av Unn Falkeid, som også har skrevet innledning og etterord.

Kvinners fortjeneste innleder en ny miniserie i Thorleif Dahls Kulturbibliotek, «Tidligmoderne kvinner». Den vil romme fire bøker skrevet av kvinnelige forfattere fra 1300-tallet til 1600-tallet, som har fått fornyet aktualitet i våre dager.