Leviathan (1651) regnes som en av filosofihistoriens viktigste tekster. Den ble skrevet da Thomas Hobbes (1588-1679) oppholdt seg i Paris på flukt fra borgerkrigen som på det tidspunktet raste i England. Boken er oppkalt etter den bibelske Leviathan, et sjøuhyre som ofte fremstilles som en mellomting mellom en slange og en drage. I Leviathan rettferdiggjør Hobbes staten generelt og eneveldet spesielt med utgangspunkt i betraktninger omkring den såkalte naturtilstanden, det vil si en tilstand uten noen overordnet myndighet - noe som må lede til kaos og en alles krig mot alle. Mer presist rettferdiggjøres statsmyndigheten ved forestillingen om en frivillig underordning, gjennom en samfunnskontrakt med sikte på å ivareta den enkeltes grunnleggende interesser og de plikter som følger av dette. Hobbes' system har visse trekk til felles med dem vi finner i Machiavellis Om fyrster, som hadde kommet ut drøyt hundre år tidligere. På samme måte som Machiavelli går Hobbes inn for en sterk sentral styring, men går i sin politiske filosofi langt grundigere til verks enn sin forgjenger. I Leviathan gjennomfører Hobbes analyser og innfører begreper som kom til å sette standard for det meste innenfor den politiske tenkning de neste hundre årene. Med denne oversettelsen foreligger Leviathan del 1 og 2 for første gang på norsk.