Ragna Nielsen (1845-1924) kom fra en av det unge Norges førende slekter og ble en markant personlighet og ledende kvinnesakspioner. Hun var blant våre første skolerte lærerinner, en dyktig og avholdt pedagog og medstifter av Norsk Kvinnesaksforening. Hun sto på Bjørnstjerne Bjørnsons side i sedelighetsfeiden, forsvarte Christian Krohgs "Albertine" og støttet fyrstikkarbeiderskenes streik. Og hun var blant de første som ble innvalgt i Kristiania bystyre på kvinnenes upolitiske liste. Ragna Nielsen var medstifter av Norsk Selskap for Psykisk Forskning i 1917 - hun trodde på en forbindelse mellom levende og døde og praktiserte såkalt automatisk skrift og samtaler med avdøde.