Etter at han til sin store lettelse ble tatt til fange, og dermed reddet fra den farefulle afrikanske jungelen, debuterte Cheeta i filmen Tarzan the Ape Man med Johnny Weissmuller i 1934. Cheeta er blant de siste gjenlevende stjernene fra Hollywoods gullalder, og anses som verdens eldste sjimpanse. Han nyter pensjonisttilværelsen i Palm Springs, men kan ikke helt forsone seg med at han i flere tiår er blitt forbigått under Oscar-utdelingene. I boken forteller han om sitt eventyrlige liv blant de rike og berømte. Flere av hans skuespillerkolleger utsettes for nådeløse skildringer, men Cheeta snakker også åpent ut om sin mangeårige avhengighet av alkohol og sigarer. Med sin humor, sin brutale ærlighet og sine rørende erindringsbilder tar Cheeta oss med på en sjelden reise tilbake til et tapt Hollywood. Han er en av filmhistoriens sanne stjerner, og med Jeg, Cheeta har han gitt oss en av vår tids mest storslagne og inspirerende memoarbøker. "Et litterært mesterstykke." - The Guardian "Den mest velskrevne selvbiografien til en stjerne jeg noen gang har lest." - Los Angeles T. "Jeg, Cheeta burde mottas med brølende bifall." - Time Magazine "Hvem ville ha trodd at selvbiografien til en sjimpanse kunne være så morsom og rørende?" - Sunday Telegraph