Bjørg Marie Blakstad var født i 1927. Hun var 92 år da koronaepidemien kom til landet. Hun bodde da i en omsorgsleilighet i Meldal. Dagene uten besøk ble lange. Hun dikterte da jevnlig over telefon sin livshistorie til dattera Wenche Voldøyhaug, som skrev den ned.

Det ble til ei gripende fortelling om Bjørgs liv i det klassedelte gruvesamfunnet på Løkken. I boka forteller hun livet fra tidlig barndom til alders år, om gleder og prøvelser, samhold og hardt arbeid, kjærlighet, idrett og dagligliv. Og hvordan det var ikke å vite hvem far var.

Dette er ei skildring av endringene som har skjedd i landet i de nesten 100 år Bjørg levde. Og om hvilken betydning de skulle få for kvinnenes stilling.

Bjørg var ung under krigen, og Løkken-samfunnet hadde krigen nært innpå seg. Under en sabotasjeaksjon en mørk lørdagskveld var hun på veg heim, og hadde bare så vidt lukket ytterdøra da en voldsom eksplosjon på et sted Bjørg nettopp hadde passert lyste opp Løkken, og flere hus ble satt i brann. Hun hadde englevakt.