Han ledet tidenes norske landoppdagelse i en polar dødsferd. Otto Sverdrup var sjømannen som presset grensene for overlevelse i Arktis.

Da Norge for første gang gjorde seg bemerket som oppdagernasjon, var Otto Sverdrup Fridtjof Nansens viktigste mann. Som kaptein på Fram utviklet han ferdigheter som gjorde ham til en selvstendig oppdager og polarforsker.

Sverdrups virke strekker seg over hele den norske polare gullalderen, fra 1888 til 1930, og hans anonyme posisjon i skyggen av Nansen og Amundsen er en historisk urett. Gjennom tidenes norske landoppdagelser og dramatiske redningsaksjoner i Arktis reddet han liv og leverte viktige forskningsresultater. Men utenfor isen ble triumf til tragedie. Etter 2. verdenskrig er det skrevet lite om Sverdrup. Denne nye biografien baserer seg på en grundig gjennomgang av førstehåndskildene fra skikkelsene omkring Otto Sverdrup og hovedpersonen selv.