Menneskeheten har fra tid til annen en lei tendens til å rydde sine beste menn og kvinner av veien fordi de er ubekvemme for omgivelsene.

Jesus Kristus er et opplagt eksempel, et annet er legen Ignaz Semmelweis - listen er lang.

Sokrates var Athens klokeste mann, men ble dømt til døden etter anklager om at han fordervet de unge og ikke anerkjente statens guder. I sin berømte forsvarstale, ført i pennen av Platon, gjendriver Sokrates disse påstandene, men athenerne dømmer ham likevel. Lyder ikke anklagene som hentet fra våre dager?

Samtiden har i alle fall mange guder - klimaet er bare én. Og om man ikke tror på dem, forderver man verden med «desinformasjon». Dødsdommen er sivil og digital snarere enn fysisk. Hvem skulle ha trodd at vi måtte skue mer enn 2400 år tilbake for å forstå samtiden?