Den 9. mars 1762 ble Jean Calas dømt til døden for drapet på sin eldste sønn, Marc-Antoine. Motivet var angivelig at sønnen planla å konvertere til katolisismen, noe faren var imot. En hissig opinion pisket opp stemningen mot den mistenkte, og han ble radbrukket, kvalt og kastet på bålet etter dommen. Men var han skyldig? Nei, mente François Marie Arouet, kjent som Voltaire, og lot seg inspirere til et av sine mest kjente arbeider: Traktat om toleransen. Han var ikke den første som gikk inn for toleranse, men hans bok fikk større betydning enn langt mer omfangsrike og lærde fremstillinger. Selv i dag har hans tanker full gyldighet. Han hadde kanskje rett når han hevdet at en bok som skulle oppnå noe på dette område, måtte være “svært kort og litt krydret”, hvis den ikke skulle kjede både datidens politiske elite og hoffdamer! Traktat om toleransen en vittig bok. Voltaire lar intoleransen fremtre som absurd og latterlig. Verket kan kalles en potpurri, der nøkterne bokreferater og skarpskodd bibelkritikk står side om side med humoristiske dialoger og små sketsjer. Ironi og sarkasme florerer, men boken er også en inntrengende appell om medlidenhet og hjertelag.