Per Fokstad var forut for sin tid. Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet, mens andre valgte å søke ly for stormen, men gav ikke opp håpet om en bedre fremtid. Hovedpersonen i denne boken tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene. Han så sin kongstanke bli realisert i og med opprettelsen av Nordisk Samisk Institutt. Selve åpningen var i 1974, men da var han død. Forfatteren av denne boken skriver at hennes far levde i et spenningsfelt mellom å være arbeiderpartipolitiker, sosialist og samepolitiker. Han var klemt mellom det internasjonale og det nasjonale i et samisk krysspress, men hans tilhørighet var klar. Han var same.