Terrorangrepet 22. juli 2011 traff nasjonen og det store fellesskapet, men det var også rettet direkte mot en politisk bevegelse: Målet var å ramme Arbeiderpartiet og AUF.

I de første dagene hadde partifolk omkring i landet nok med krisehåndteringen time for time. Nye opprivende spørsmål meldte seg likevel snart: Hadde ondskapen røtter i noe større? Kunne den ha vært stanset? Fantes det rom for et oppgjør om terrorens politiske innhold som ikke splittet folket som hadde samlet seg i sorgen?

Med nye og ukjente kilder gir Hallvard Notaker leseren et unikt innblikk i Arbeiderpartiets håndtering av 22. juli, fra takplatene ramlet og vindusrutene singlet på Youngstorget og drapene tok til på Utøya, gjennom rosetog og taler og videre til Gjørv-kommisjonen, rettssaken og debattene om minnesteder og om Utøyas fremtid. Ungdommer, lokale medlemmer og partiets tillitsvalgte ble stilt på prøver som ingen kunne ha sett for seg.