Med Banalitetens tyranni er Christian Borch ved veis ende i det som har blitt en serie på tre bøker om det moderne Europa. Der den første boken Salig velstand ok for seg hvilke idealer som kjennetegner vår tid, var oppfølgeren Sannhetens kår en utforskning av hvordan nyliberalistisk filosofi har gjort sitt inntog politikken og hvordan den kommuniseres. Nå foretar Borch en ut-zooming og tar med spisset penn fatt på de store linjene. Fra Margareth Thatcher, Ronald Reagan, Kåre Willoch og 1980-tallets frigjøring av markedskreftene, fram til dagens Euro-krise .– ifølge Borch, er det åpenbart at grunnlaget for dagens vanskelige situasjon ble lagt under markedsfrislippet for 30 år siden. Tilstanden har skapt økonomisk vekst, arbeidsplasser og fremskritt og fått opp farten i fattige land. Men den har også grovt forrykket styrkeforholdet mellom pengemakten og det demokratiske samfunnet. Ikke minst har det skapt en generasjon av individualister og egoister som har undergravd gamle dyder som solidaritet og sosial samvittighet. De som må betale prisen for denne generasjonens råkjør, er barna deres. Banalitetens tyranni er et engasjert og velformulert innlegg i debatten om vår felles framtid, fra en av norsk journalistikks store nestorer. Den er et varsku om en skakkjørt samfunnsordning, men bærer også i seg et håp om en ny generasjon med andre idealer, vaksinert for det Borch kaller «den egosentriske materialismen som preget forgjengerne.»