Barnehjem og lignende institusjoner ble etablert i Norge i siste del av 1800-tallet. Den nye praksisen med å flytte barn fra sine oppveksthjem til et liv på institusjon var en del av et nytt og omfattende offentlig omsorgs- og forsørgelsesapparat, og også en følge av nye folkeskolelover. Institusjonene hentet ideer og inspirasjon fra andre europeiske land.

Institusjonene – barneverninstitusjoner, spesialskoler og internatskoler – var av ulike typer, opprettet av ulike årsaker og med ulike begrunnelser. Noen av dem kombinerte hjem og skole, mens ved andre institusjoner gikk barna på ordinær skole i lokalsamfunnet. Enkelte ble sendt langt hjemmefra og hadde flere års opphold på institusjon.

I denne antologien skal vi møte flere av disse institusjonene: Falstad skolehjem, Rostad barnehjem, Røstad skole og Havika samiske internatskole, alle beliggende i tidligere Nord-Trøndelag fylke. I tillegg skal vi få kjennskap til anstalten Folåsa i Sverige, og vi skal få høre hvordan det gikk med en gruppe skolehjemsgutter under andre verdenskrig. Vi vil dessuten bli kjent med bakgrunnen for denne utviklinga, blant annet gjennom den norske pionerinstitusjonen Toftes Gave. Videre vil vi få kjennskap til debatter som foregikk i samtida, og vi vil få et innblikk i kulturelle forståelser av livet på institusjonene.

Boka retter seg mot studenter, profesjonsutøvere og forskere innenfor barnevern, lærerutdanning og spesialpedagogikk. Den vil også være av interesse for folk som er opptatt av utdanningshistorie, barndomshistorie, velferdssamfunnets framvekst eller lokalhistorie fra de stedene de ulike institusjonene lå. Boka er redigert av historikeren Hilde Gunn Slottemo.