Siden lov om merverdiavgift ble vedtatt i 1969, har norske aviser endret karakter og tatt opp i seg stofftyper og presentasjonsformer som også finnes i ukebladene. Slik har mediene blitt likere hverandre. Samtidig har konkurransen om lesere og annonser blitt hardere. Konkurransetilsynet fant i 1997 ut at aviser og ukeblader konkurrerer om lesere og annonser på det samme markedet, og at avisenes fritak for merverdiavgift innebærer en uheldig konkurransevridning. Administrasjonsdepartementet har sluttet seg til denne konklusjonen og anbefalt Finansdepartementet å vurdere de gjeldende regler for avisenes fritak for merverdiavgift. En stortingsbehandling av saken er ventet høsten 1998. Spørsmålet om aviser skal avgiftsbelegges, berører både kulturpolitikk og næringspolitikk. Selv om den endelige beslutning i saken må treffes ut fra en samlet vurdering, er det likevel viktig å holde disse to hensynene fra hverandre. Denne boken presenterer en utredning som utelukkende behandler den viktigste næringspolitiske siden av spørsmålet, nemlig konkurransesituasjonen mellom aviser og ukeblader. På grunnlag av en omfattende og mangesidig belysning av spørsmålet konkluderer utredningen i all hovedsak med å gi klar støtte til myndighetenes vurdering av konkurransesituasjonen i markedet. Utredningen er utført av Senter for Medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI på oppdrag fra Advokatfirmaet Steenstrup som representant for Ukepressens Informasjonskontor. Utredningen er imidlertid planlagt og gjennomført på helt fritt grunnlag. De spørsmål som er belyst, er gitt en fyldig dokumentasjon slik at materialet kan ha verdi både i den kommende allmenne politiske debatt og for en faglig drøfting i forskningsmiljøene. Boken kan også ha interesse som støttelitteratur i medieundervisningen på høyskolenivå.