Eksil og livsløp handler om mennesker som har måttet forlate sine hjemland på grunn av krig, forfølgelse og undertrykking.

I boka følger vi flyktninger fra Chile, Vietnam, Iran og Somalia fra de kom til Norge på 1980- og 90-tallet og fram til i dag. Fokus i boka er på den langsiktige integreringen. I tillegg til historiene drøfter forfatterne en del sentrale begreper og perspektiver innenfor dette forskningsfeltet: kultur og identitet, integrasjon og deltakelse, diskriminering og rasisme, interseksjonalitet og transnasjonalisme. Boka er et bidrag til kunnskap og forståelse for studenter og yrkesutøvere som møter flyktninger og andre etniske minoriteter.

Vi møter bestemoren og hennes storfamilie og vi møter ungdommer som er etterkommere av flyktninger. Deres historier er forskjellige, samtidig som de har likhetstrekk. Å bryte opp er en del av flyktningtilværelsen. Du må forlate ditt hjemland, familien splittes, og du tvinges til å bryte med både mennesker og institusjoner som du er vant til å ha rundt deg. Dette gjelder enten flukten skjer som et resultat av krig, et plutselig opprør eller individuell forfølgelse.

Boka handler om eksilets mange stoppesteder: Forfølgelsen, flukten, asylsøknaden og eksilet. Hva skjer når eksilet går over fra å være noe midlertidig til noe permanent? Hvor lenge er man flyktning, og hvordan definerer neste generasjon sin situasjon? Er de første generasjons nordmenn, eller tenker de på seg selv som etterkommere av flyktninger? Er kategoriene for trange til å gi rom for bindestreksnordmenn? Og hva vil det egentlig si å være norsk?