Dette er historien om Tysklands ledende forskningsinstitusjon, Keiser Wilhelm-selskapet. Før og under andre verdenskrig var den særlig kontroversiell med hensyn til raseforskning og kjernefysisk forskning. I det store Keiser Wilhelm-selskapet fantes fremragende forskere, og både medløpere til og motstandere mot nazismen. Institusjonen har opplevd to verdenskriger, og boken skildrer de vitenskapelige, politiske og etiske utfordringene knyttet til kjernefysikk og rasehygiene. I 1947 endret instituttet navn til Max Planck-selskapet. Oppgjøret institusjonens fysikere tok med sin vitenskap manglet fullstendig innenfor rasebiologi og arvelighetsforskning. Her fraskrev forskerne seg alt ansvar for forsøk i konsentrasjonsleirer. Først i 2001 erkjente institusjonen skyld for mord og forbrytelser mot menneskeheten.