Denne boken viser at folkeavstemninger ikke bare er knyttet til EU-spørsmålet, selv om de avstemningene er sentrale. Ved EU-avstemningene har Norge skilt lag med sine nærmeste naboer. Også under forbudsstriden, i kampen mot alkoholen, gikk Norge sin egen vei. Et flertall stemte for forbud i en landsomfattende folkeavstemning (1919). I Sverige, derimot, fikk forbudet ikke velgernes bifall. Hvorfor dette norske avviket?

Folkeavstemninger har dukket opp med ujevne mellomrom. En viktig bakgrunn er splittede partier. Motsetningene i de sentrale folkeavstemningene har gått på tvers av de dominerende partiskillene. Både den sosialistiske og den borgerlige blokk har blitt splittet, og det har tidvis oppstått unntakstilstander. Folkeavstemninger har blitt kortvarige avsporinger fra den politiske historiens hovedlinje, som iallfall fram til 1990-tallet har fulgt politikkens høyre-venstre-akse.

Folkeavstemninger er, som utslag av det direkte demokrati, også et sidespor i forhold til den dominerende retningen med indirekte eller representativt demokrati. Folkets direkte deltakelse bryter med rutinepolitikkens regler og har i Norge hatt en sjelden evne til å få fram styrken i sentrum-periferi-konflikten. Men unntak fins. Den første landsomfattende folkeavstemningen i Norge og Norden, 1905-avstemningen om unionsoppløsningen, avdekket ingen intern konflikt. Den var et kraftfullt uttrykk for nasjonal samstemmighet.

Boken er en revidert utgave av Om folkeavstemninger. Norge og Norden 1905-1994 . Funn og resultater fra forfatterens doktorgradsavhandling, Periferi mot sentrum. Landsomfattende folkeavstemninger i Norge, er blitt innarbeidet.

Tor Bjørklund er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere publisert flere artikler om folkeavstemninger som politisk instrument og utgitt bl.a. Mot strømmen. Kampen mot EF 1961-1972 (1982), Et lokalvalg i perspektiv (1999).