Pedagoger trenger kunnskap og mot til å gå i dialog med elevene ved kriser og traumer. En beredskapsstrategi for pedagogisk krisehåndtering er det første steget mot en proaktiv og våken holdning.

Hver eneste dag er det barn i barnehagen og elever på skolen som nettopp har opplevd kriser eller tap: De kan ha mistet foreldre eller nære venner eller ha opplevd krig og flukt. Mens man i psykologien og psykiatrien lenge har hatt egne fagfelt for å møte barn i krise, er dette et lite utviklet felt innenfor pedagogikken. Denne boka tar konsekvensen av at kriser og traumer endrer elevenes forutsetninger for læring, og er den første norske boka som beskriver en egen krisepedagogikk. Den beskriver hvordan barnehager og skoler kan «omskape» kriser og traumer til pedagogiske muligheter, der både barn, elever og pedagoger kan oppleve mestring.

Forfatterne ønsker å utfordre skolen og styrke pedagogenes faglige tillit til å være mer frempå i krisehåndtering.

"Denne boken bør lyse i bokhylla på alle skoler, i alle barnehager, på alle PP-kontorer og ikke minst på institusjonene som utdanner lærere og førskolelærere". (Skolepsykologi nr. 3, 2006)

Magne Raundalen er barnepsykolog og arbeider ved Senter for krisepsykologi i Bergen.

Jon-Håkon Schultz er utdannet lærer og arbeider som doktorgradsstipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.