Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen?

Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?

Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?

Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.

Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.

Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.

Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av "kunnskapssamfunnet".