Forfatteren belyser i denne boken noen av de store motsetningene som alltid følger arbeidet med oppdragelse, det være seg lydighet versus selvstendighet eller hensynet til barnets natur versus samfunnets kultur. Han legger vekten på å skissere noen idealer som har preget oppvekst og utdanning i de siste to hundreårene. Boken springer ut av det tverrfaglige forskningsprosjektet "Barn, ungdom og familie", og drøfter dagens forståelse av kjønn og kropp i forhold til idealene vi finner i pedagogisk tenkning. Her kommer ambivalensen fram. Kroppen er tegn på det gode indre, men også på skam: Idealet er å være fri som fuglen, men samtidig møter vi motsatt impuls, flukt fra kroppen, fra fortielse og fra fornektelse. Boken undersøker idealers betydning i tidlig moderne pedagogisk tenkning i et idehistorisk perspektiv.