«Oversettelse er innvevd i flere av vår tids store utfordringer. Som følge av de siste årenes eksplosive økning i bruk av kunstig intelligens til oversettelse, finnes det i dag mer maskinoversatt tekst enn tekst oversatt av mennesker på internett. Oversettelse både styrker kulturell identitet og utgjør samtidig et kraftig verktøy i propaganda kappløpet som går hånd i hånd med alle internasjonale kriger og konflikter.»

Erlend Wichne (f. 1991) er ph.d. i oversettelsesvitenskap, skjønnlitterær forfatter og gjendikter. I 2023 forsvarte han doktoravhandlinga Det norske gjendiktingsbegrepet, 1872–2012. En oversettelsessosiologisk undersøkelse ved Universitetet i Agder, hvor han bruker både kvantitative og kvalitative metoder i undersøkelsen av gjendiktingsbegrepets historie og posisjon. Han har lagd en rekke foredrag, intervjuer, essayer, artikler, kronikker og debattinnlegg om oversettelse, publisert i blant anna Klassekampen, Dag og Tid, Morgenbladet, Vinduet og Norsk Oversetterleksikon. Wichne har vært med-redaktør i tidsskriftet Mellom, via til oversettelse og oversatt litteratur. Han har gitt ut fire gjendiktninger av franskspråklig poesi: Skumringspoesi. To langdikt av Hawad (2024), Håndens hånd (2021) og Ja. (2018) av Laura Vazquez, samt I den tomme varmen av André du Bouchet (2019). I to egne skjønnlitterære utgivelser har Wichne tematisert oversettelse: Den eksperimentelle romanen Sankthans(2019) dreier seg om etterlivet til et familiemedlem som blant anna var tolk mellom tysk og norsk for Gestapo i Kristiansand, mens diktsamlinga Og (2025) delvis bygger på engelske aktivistoversettelser av vitnesbyrd om pushbacks langs EUs yttergrense. Wichne har hatt verv i blant anna Kulturrådet og Den norske Forfatterforening. Sammen med Annika Linn Vedal Homme, Atle Håland, Ida Hove Solberg og Tonje Lona Eriksen driver han foreninga Lo forlag.

Filosofi nå!

Til alle tider har filosofer slått alarm om brennende spenninger og eksistensielle avgrunner i samtiden. De har slipt nye kritiske verktøy for bedre å intervenere i offentligheten. Men mer enn bare å advare om farer, har filosofer først og fremst traktet etter nye måter å forstå verden, å leve med seg selv og sammen med andre, og å skape bånd og allianser mellom det menneskelige og det ikke-menneskelige på. Når filosofer kartlegger det eksisterende, er det for å oppfinne og utforske det mulige. Filosofi er mulighetsåpnende intervensjon i samtiden.

Filosofi nå! kartlegger vår tids viktigste filosofiske debatter med en serie pamfletter skrevet av norske intellektuelle. Heller enn å fokusere på enkelttenkere eller etablerte tradisjoner, utforsker pamflettene hvordan teorier og begreper utarbeides som motstridende posisjoner i levende debatter langsmed realhistoriske hendelser og utviklingslinjer. I vår antropocene, krigsladde, hypertek nologiske, postkoloniale og kapitalhungrige verden, hvor fremtiden koloniseres av et utall potensielle katastrofer, hva diskuterer filosofer? Hvilke alarmer slår de? Hva håper de på? Hva finner de opp av begreper, kritiske verktøy, tankeeksperimenter og muligheter?

Redaktører: Hannah Winther og Anders Fjeld