Velkjente utsagn i lærerutdanningen er at det er i praksis en lærer å bli lærer, det er dette som er virkeligheten. I denne boka blir dette forholdet diskutert. Studenter i veiledningssituasjoner i praksisskoler møter veiledere, undervisning, veiledningsstrategier og skolekulturer som byr på ulike grader av underforståtte og dobbeltkommuniserte mønstre. Ofte står retorikken om god skole, undervisning og veiledning i motsetning til studentenes erfarte praksis. I denne boka blir veiledning definert bredt, både som samtalen før og etter undervisningssekvenser og som deltakelse i undervisningskonteksten. Med utgangspunkt i et konstruktivistisk perspektiv på læring gir boka innsyn i og drøfting av ulike sider og mønstre ved studenter og veileders posisjoner, alternative veiledningsstrategier og perspektiver på veiledning. Den tar opp kravet om refleksjon og samtidig kontroll og løfter frem det tatt for gitte. Boka har også refleksjons- og drøftingsoppgaver for å relatere veiledningsmønstrene til opplevelser i praksis. Boka retter seg mot veiledere, studenter og lærere i lærerutdanning, og vil ha interesse også for lærere og studenter i andre profesjonsutdanninger.