”Det måtte være et dyr. Og dyr var mat. Bare noen meter unna. Et dyr som kom fra elvevannet og forsvant dit igjen. Han ropte. Alle samlet seg raskt rundt den delvis tannløse og lyttet. Han måtte fortelle historien flere ganger. Og alle fikk se den samme sølvblanke skapningen. De skjønte ikke mye av hva de så, men de skulle få se mange springende lakser de nærmeste dagene.

Og naturlig nok diskuterte de hvordan de skulle få tak i en av dem for å stille den gnagende sulten. Det var det eneste som opptok dem alle. Mat. De ga dyret et navn. De kalte det opp etter plasket de hadde hørt, navnet ble laks, altså et slags lydmalende ord. Og laksen satte de seg fore å få has på, så de kunne sette de brune tannstubbene i den og få sendt noe ned i magen. Alt handlet fra da av om å fange en stor laks. Og det gjør det også 6000 år senere for etterkommerne av disse første laksefiskerne. Å få den virkelig store laksen.”