Ina og Rasmus som det blir fortalt om i boken er oppdiktede personer. Som fostermor fikk jeg erfare virkeligheten av et barnevern som ikke hørte på barna. Manglende opplysninger der vi ikke hadde noen rettigheter og kunne fortelle om overgrep som ble gjort. Det ble begått lovbrudd som og ble tatt opp av fylkesmannen. Barna bodde i beredskapshjem i flere uker uten rett til skolegang. Jeg ser at fosterforeldre må få korrekt informasjon om manglende rettigheter gjennom Pride-kurs. Rettighetene må styrkes slik at vi blir likestilt med de biologiske foreldre. Biologiske forleder kan anke avgjørelser som blir tatt overfor barna hver år og dette er en kostnad som og staten påtar seg ansvar for.