Mads Drange, historiker og idrettsfysiolog med flere års erfaring fra det internasjonale antidopingarbeidet, tegner det store bildet av dopingens historie fra årene etter andre verdenskrig og helt frem til de siste årenes dopingskandaler. Mens den tradisjonelle fremstillingen av dopingbruken i internasjonal idrett ofte har handlet om et våpenkappløp mellom de onde doperne og de gode forkjemperne for idrettens idealer, forteller Drange en mer kompleks historie. En fortelling om doping som et historisk fenomen som har endret seg gjennom de siste 70 årene som følge av stormaktspolitikk, medisinske fremskritt, og en idrettsbevegelse som aldri har klart å enes om hva som skal være forbudt og hvorfor. Det er en spektakulær og sørgelig historie hvor ofrene i første rekke har vært idrettsutøverne; enten fordi de har presset seg til døde i amfetaminrus eller fått nyresvikt av steroider - eller fordi de har brukt år av livet sitt på å bli bedre uten mulighet til å utkonkurrere dopede motstandere. Dette er også en fortelling om de ulike dopingmidlene, hvordan de har kommet til, hvordan de har blitt brukt og på hvilken måte de har påvirket prestasjonene i ulike idretter gjennom tidene? Mest av alt er allikevel dette en bok som prøver å svare på hvorfor idretten på tross av over 50 års kamp mot dopingbruken ser ut til å komme til kort gang etter gang. Har idretten en mulighet til å komme seg ut av dopingens skygge?