Richard Brautigan er blitt kalt den siste beatpoet. Hans diktbøker gjorde noe ingen poesi hadde maktet i USA på 1960-tallet, kanskje med unntak av Bob Dylans sangtekster: De samlet tilværelsens skjønnhet og skjørhet i et begripelig, renskåret språk som nådde ut til hippiegenerasjonens lesere og som etter hvert også ble oversatt til mange språk . dikt om forelskelsens nåde og oppbruddets skrekk, politikkens vanvidd og hverdagslighetens vilkår, alltings forgjengelighet formulert i et klarsynt perspektiv. Brautigan skrev kort, og han hadde Hemingway som sitt poetiske forbilde, i tillegg til de greske epigrammatikerne, de japanske haikudikterne og amerikaneren Stephen Crane. Jan Erik Volds utdrag bygger på Richard Brautigans fire diktsamlinger fra 1968, 1970, 1976 og 1978, supplert med nyoppdagede ungdomstekster fra 1950-tallet og med tidlige dikt fra 1958 til 1968. Utvalgets 245 dikt utgjør cirka halvparten av den lyrikk vi kjenner fra dikterens hånd. Richard Brautigan (1935.;1984) er født og oppvokst i Tacoma, Washington. I tillegg til dikt skrev Brautigan også en rekke prosabøker, derav Trout Fishing In America, som han slo gjennom med i 1967. Brautigans bøker er oversatt til 20 språk.