I denne hjertevarmende diktsamlingen deler Hans Johan Engebretsen personlige refleksjoner om livets lyse og mørke sider. Gjennom et enkelt, men dyptfølt språk utforskes temaer som takknemlighet, naturens helende kraft, vennskap og håp i vanskelige tider. Diktene spenner fra morgentankene over en kaffekopp, til beundring av norsk natur fra hvitveis om våren til morgendugget på høsten. Her finner vi både humor og alvor, som i betraktninger over giktsmertenes utfordringer og den evige kampen mot negative tanker.

Engebretsen viser oss hvordan vi kan finne solskinn selv i mørke perioder, ved å søke mot det gode i livet og i hverandre. Med referanser til strikking som terapi, hundens kosedyr-kirurgi og farens malerlyst, skapes et intimt portrett av et liv levd med oppmerksomhet på både de små og store øyeblikkene. En diktsamling som minner oss om at «alle trenger solskinn i livet» både det bokstavelige og det som kommer fra medmenneskelighet og takknemlighet.

Hans Johan Engebretsen (f. 1964) er en forfatter og fotograf fra Namsos i Trøndelag. Han begynte å skrive dikt som 16-åring og har brukt diktningen som selvterapi.

For Engebretsen er både skriving og naturfotografering frirom fra livets utfordringer – i møtet med naturen finner han lindring fra fysiske og psykiske smerter. Gjennom sine dikt og bilder ønsker han å inspirere andre til å oppdage naturens helende kraft.