Elegi = klagesang.

En familiehistorie om far, mor og barn i et bygdesamfunn. Mors kjærlighet, fars raseri, slag, ord. En dag er alt over og barna møtes ved mors grav. Far er ikke der. Familien er ikke mer. Annas familieelegier er en magisk og gruoppvekkende diktberetning om en altomfattende tragedie.

Karin Haugane (f. 1950) bor i Oslo. Hun debuterte i 1989 med diktsamlingen Rester av glemsel. Hun er også oversetter, og har bl.a. gjendiktet Ingeborg Bachmann og Arthur Rimbauds Illuminasjoner.

"Den må ha et hjerte av stein som ikke blir dypt følelsesmessig berørt av Karin Hauganes poetiske gjennomarbeidede, vakre og grusomme oppveksthistorie om familievoldens livsvarige konsekvenser."

Arne Hugo Stølan, VG

"Haugane skriver usentimentalt og med bra driv, ja det er vanskelig å legge boken fra seg, der vi stadig håper hovedpersonen skal unnslippe den uforståelige vreden."

Henning Howlid Wærp, Aftenposten

"Haugane skriver mer intenst og personlig enn noensinne ... i en bok det nesten ville være en fornærmelse mot å kalle en diktsamling. I mer enn en forstand går dette utenpå det meste av det som utgis av lyrikk. Kanskje må vi til den sene Stein Mehren for å finne en tilsvarende emosjonell tilstedeværelse formidlet med en slik både sterk og smidig formsans og en slik billedkraft."

Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad

"Stoffet er så gjennomgripande sterkt og tragisk at ein som lesar kvir seg for å gå inn i det, og Haugane gjer det ikkje enklare når ho ropar ein barndom opp i uro slik at ein kjenner det på kroppen ... Språket er gjennomarbeidd, vakkert og poetisk, men også rått og direkte."

Oddmund Hagen, Dag og Tid

"Barns fortvilelsesmestring og håpskraft i en familie rammet av vold, er noe jeg vil huske fra denne boka. Viktig, men tabubelagt stoff."

Freddy Fjellheim, Klassekampen