Et hus, en hage, et pæretre. Et tjern, en hytte, en hegre. En mann, en far, en mor, og barnet. Berlin, Varanasi, Siena. Sorgen og redslene som var, den altoppslukende kjærligheten og gleden ved det uanselige. I Karin Hauganes nye diktsamling møter vi tilværelsens grenseerfaringer i bildesterke, sansede sonetterytmer, der naturopplevelser, drømmer og erindringer strømmer sammen.

"Karin Haugane er eit sjeldsyn: Ho er norsk lyrikks store klagesongar ... Det lyfter lesaren å koma til ein poesi fri for ironi og metapoetisk atterhald."

Ronny Spaans, Dag og Tid

"Sterkt å lese ... Barndommens hendelser trer inn og vil ha en plass selv etter mer enn tredve år. Men disse feltene som det gjør vondt å berøre skaper stor poesi (...) Wunderlich er et tysk ord som uttrykker at noe er annerledes enn det man er vant med, er forskjellig fra det man kunne forvente. Og Karin Hauganes dikt har denne kraften."

Henning Howlid Wærp, Aftenposten