«Avadhutas sang» er skrevet av den indiske vismannen Dattatreya, en legendarisk søker etter sannheten som ble berømt fordi han ble sin egen guru ved å lytte til sin indre stemme og ta lærdom av alt han møtte på sin vei. Han erkjente at menneskets sanne natur er udødelig, lykksalig og naturlig til stede i alle ting. Når dette evige selvet erkjennes og man opplever sin iboende frihet fra form og forandring, blir man en Avadhuta, en som er fri fra uvitenhet, begjær, frykt, bindinger og egoisme. Man lever da den oppvåknede, naturlige, lykkelige og spontant frie tilstanden som kalles Sahaja.

«Avadhutas sang» ble skrevet på sanskrit på 900-tallet og ble veldig populær blant de såkalte Nath-yogiene, en tradisjon som la grunnlaget for dagens verdensomspennende yogabevegelse. Boken består av snaue 300 vers, skrevet på et ujålete og direkte språk. Forfatteren Dattatreya snakker i førsteperson om sin selvrealiserte tilstand og oppfordrer mennesket til å gjennomskue egoillusjonen og erkjenne sin sanne natur som fri fra kroppens og sinnets begrensninger. Språket i teksten har preg av å være muntlig, og man tror at den gjennom mange generasjoner har vandret fra yogi til yogi.

Gjendiktning og etterord av Lars Christian Ims