På Klosterøya i Skien lå benediktinerklosteret Gimsøy, et av Norges første nonnekloster. Det ble grunnlagt mot midten av 1100-tallet, i en tid preget av brytningen mellom det hedenske og det kristne. Klosterets grunnlegger, lendmannen og jorsalfareren Dag Eilivsson, var far til Baugeid Dagsdatter, som ble abbedisse ved Gimsøy kloster. Snorre nevner henne med en halv setning i kongesagaene. Var Baugeid ærgjerrig eller from, blid eller sur? Hadde hun kalde hender eller varme føtter, tyktflytende blod eller tynne årer? Hvilke drifter lå under nonnenes daglige arbeid ved veven og i klosterhagen, hvilke krefter drev dem til bønn åtte ganger i døgnet, og hvilke helsetips hersket i klosteret?

I et språk som veksler mellom det suggererende, det arkaiske og det kliniske, får Aina Villanger stillheten i tale: stillheten etter et nedbrent kloster, en glemt kvinne, en kraftig skjelvetokt. Resultatet er et fascinerende og mangslungent prosaverk: Baugeids bok.