To kvinner gjenopplever det tette forholdet de en gang hadde. Johanne forteller om hvordan hun opplevde verden som barn, om hvor knyttet hun var til den 11 år eldre kusinen Bell, og hvor sårt det var da Bell forsvant. Bell har også sin historie å tenke tilbake på, som rommet en foreldreløs oppvekst og en tilværelse i stadig oppbrudd. Til sammen danner de to fortellingene et bilde av avhengighet og avvisning, mangel på kjærlighet og redsel for nærhet.