En jente kommer til en tung, grå bygning av stein. Hun har reist langt, på veien har hun kjøpt en fotsid kåpe av rotteskinn, den ligger som en svart foss rundt henne. Det er elever der, hun kommer for sent, rektor ber henne krysse av for hvilke forelesninger hun vil følge, hun faller ikke for noen av dem og krysser av for et malekurs, hun må tenke. Mens hun tenker, skriver hun lange, uformelige dikt om egg og fugler og noe grønt i Melkeveien på en grønn skrivemaskin. En vakker gutt med borrer og kvister i genseren blir nysgjerrig – på hva hun skriver og på henne. Han sier at han liker henne veldig godt, og at han har en kjæreste. Men, sier hun. Hva? sier han. Det heter men jeg har en kjæreste, ikke og.