Ulva gikk til Renselsens sal. Den var tom, slik hun hadde håpet. hun smatt ut av kjolen og laget seg til å gå i vannet. I kveld, når dette spesielle skulle skje, ville hun være ren og velduftende. Helt innerst i bassenget lå vannet stille som et speil. Det var så vakkert at hun nesten kviet seg for å gå oppi og kruse den blanke overflaten. For sikkerhets skyld gikk hun innerst i vannhulen før hun steg ut i vannet. Hun håpet å være alene. Og dersom noen skulle komme, håpet hun å slippe usett fra det. Stille lot hun seg gli ned i vannet ...