det finnes mange måter å dø på

hjertet behøver ikke å stoppe

I Bestemors bok følger vi et jeg på reisen fra Norge til Kosovo, til familien, til fortiden og til bestemor, som ikke har lenge igjen. Reisen går på tvers av landegrenser, språkgrenser, grenser mellom generasjoner og klasser, teori og praksis.

Denne originale og bevegende debuten er et vitnesbyrd om det som går tapt i krig og på flukt - og det som overlever. Med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos og sørgesanger, gransker jeg-et bestemors liv, familiens fortellinger, språkets begrensninger og egen identitet. Hva bevares i skrift? Hva forsvinner for godt? Boka er skrevet fram parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.

«Sadiq Qakas tospråklige diktdebut gir en rørende skildring av grunnleggende eksilerfaringer. (...) Det er noe rørende desperat - og gjenkjennelig - i opplevelsen av en samhørighet som forvitrer; den smyger seg inn i minner av minner. En fornemmelse av ansvar, vanskelig å manøvrere i. Det er et godt poetisk grep å forsøke å nagle fast denne følelsen i spesifikke spørsmål: «kommer diktene jeg skriver til å overleve? / vil de klinge som bestefars sauebjeller / de vi fant på loftet etter krigen, svarte av sot / som vekket minnet av sauene jeg aldri så / sauene vi solgte før jeg ble født». (...) I det hele tatt er «Bestemors bok» et komprimert, men rikt litterært bidrag til påminnelsen om etterlatthetens erfaring.» Ali Esbati, Klassekampen

«Denne gode diktsamlingen viser at debutant Sadik Qaka er verdt å følge med på. (...) Med et økonomisk og selvransakende språk er denne «rollefiguren» Bestemor nærmest alltid til stede. Hun er der i detaljene og i fortellinger om store og små videreføringer av ritualer, detaljer og familiestunder. Hun er der gjennom maten. Gjennom smaker og lukter - stunder der nuet og minner smelter sammen til å bli det samme øyeblikket. (...) denne gode boken våger å prøve seg på både små og store spørsmål ved det å havne midt imellom. Det vitner om en debutant verdt å følge med på.» Emilio Sanhueza, Aftenposten