"Språket er stilsikkert og presist.(...)Wingaard Wolf lar Daniel beskue omgivelsene på en underfundig, skarp, kritisk, poetisk måte: «Jeg ser min mor dypt inn i øynene. Langt der inne bor en engel som har styrtet til jorden og stjålet lyset ut av Guds herlige mørke». Stemningsfullt. Absurd realistisk. Forunderlig enkelt."

Alexandra Irene Larsen, Fædrelandsvennen

"Dette kunne blitt en fortelling som drypper av selvmedlidenhet. Det kunne også blitt en historie med moteriktig og avvæpnende selvironi. Forfatteren har styrt klar av begge disse grøftene. I stedet har han ført i pennen en fortelling som løftes av varme og innlevelse, av dyp kunnskap om hva det vil si å leve med en diagnose som i mange sammenhenger vil være invalidiserende, og det har han gjort med lun humor og et språk som glitrer."

Fartein Horgar, Adresseavisen

"Mange avsnitt kunne vært sitert for deres egen skjønnhets skyld, andre for deres evne til å sammenfatte og gripe ulike skjebner i én og samme setning. Vi har med en kresen språkbehandler å gjøre.(...)Det er lenge siden poeten Øystein Wingaard Wolf kom med en roman sist. Det bør ikke gå like lenge til neste gang."

Anne Cathrine Straume, NRK

"Det er velgjørende å lese en norsk roman med en så distinkt stil og en så gjennomført tone."

Frode Helmich Pedersen, Bergens Tidende

"(...)boka er imponerende stramt komponert, med sine tettpakkede prosalyriske stykker som rommer de vakreste, mest smertefulle og originale bilder. Det gjør denne enkle lille boka til stor litteratur."

Cathrine Krøger, Dagbladet