I sin nyeste diktsamling Moskito tar Øystein Wingaard Wolf leseren med på en reise i ulike kulturer. Vi føres gjennom gater og torg i Sør-Amerika, litterære møter i Russland og ser endene paradere i Vigelandsparken. Men i reisene ligger også politiske spenninger, og det er aldri langt til den dirrende uroen som kjennetegner så mye av forfatterens diktning. Moskito er en bok om møter mellom kulturer, men også en bok om vennskap og savn skrevet av en av Norges mest særegne poeter.

Kontemplasjon Jeg lette etter Gud

i de trange gatene i Santa Teresa

og på loppemarkedet i Catete,

stirret inn i søvndrukne mulatters øyne,

matet skabbete kjøtere med oksehaler,

jaget sommerfugler store som en håndbak,

tenkte Gud måtte ha tatt bolig i noe vakkert,

et dansende barn i favelaen,

en akrobat som holder pusten,

en blind kattunge i en sykurv,

for syv svarte synders skyld

måtte jeg reise vekk fra min hjemby;

jeg er min mors nedstyrtede engel,

min fars tørste djevelunge, lengter

etter å gå oppreist under drektige skyer

og kalle verden med mange navn

Gud gned ørene mine mot atlanterhavsvinden,

ropte som en drukkenbolt i et portrom,

steg flammedansende på bålet

de fattige varmer seg på i Rio

Jeg drømte våken med syv sanser,

glemte min skitne snipp og mine svarte negler