Dagene etter i morgen er tredje og siste bok i Fred Nordals krokodille-triologi. Dette er først og fremst ei bok for øko- og klimaaktivister, forkjempere for naturen på kloden vår og motstandere av dem som forbryter seg mot den ved destruktiv utnyttelse og ødeleggelse av naturen vår, og som samtidig stjeler fra fellesskapet og framtida til nye generasjoner ved å hevde eierskap over alt det som egentlig tilhører alle som bor på denne kloden. Man kan lett oppfatte innholdet som utopiske påstander. Men det vil være feil å oppfatte boka som konspirasjonsteoretisk, sjøl om innholdet kan virke provoserende, da personene i den framfører mange kritiske bemerkninger og tanker knytta til noen ømtålige emner. Ved å sette ting på spissen, fra et økofilosofisk synspunkt, er romanen med på å belyse en del problemer og vekke noen tanker om grunnleggende ting i vår materialistisk funderte verden. Handlinga er bygd på en tenkt situasjon, hvor verden står overfor en verdensomfattende epidemi. Tilsynelatende har helsemyndighetene rundt om i verden kontroll over situasjonen, inntil utålmodighet over den litt for langsomme vaksinasjonen fører til at produsenten, for å øke tempoet i vaksineproduksjonen, jukser med sammensetninga. Som igjen fører til at en dødelig mutasjon oppstår. Denne er så hurtigvoksende og aggressiv at den utrydder det meste av verdens befolkning i løpet av kort tid. To av svært få overlevende, Kristian i Norge og dattera Ida i Danmark, møtes omsider etter at de i mange år ikke har visst om den andre har vært i live eller ikke. Året er 2028, og det er de som her i boka forteller sine historier om deres overlevelse i tida etter.