Mormor skulle synge godnattsanger for den lille gutten, barnebarnet sitt, gutten som jeg hadde ønsket så inderlig at hun skulle få oppleve: en gutt maken til de hun alltid kommenterte i avgangshallen på flyplassen, de som løp bortover i hallen i alle retninger, mens foreldrene løp etter. Jeg visste ikke at mormor kunne synge med så mye ømhet. Jeg visste heller ikke at dette skulle treffe meg så sterkt, gjøre meg like liten som han. Jeg ble den andre gutten - han i den gamle kroppen. Hun sang for oss begge. I dette øyeblikket forstod jeg at den lille gutten var et møte med meg selv som liten, alene og redd. Etter et liv ute i verden kommer Eirik tilbake til hjembygda Aurskog, først som voksen, og senere som gammel mann. På sykehjemmet gjenopplever han minner fra sin barndom, oppvekst og voksne liv - et liv med gode og onde dager, gleder og sorger og merkelige hendelser. Eirik vokser opp med en far som er syk og med en mor som er god mot alle. Forsoningen med far er en sentral del av boka.