«Når det gjelder oppdragelsen av barn, tror jeg man bør lære dem ikke de små dyder, men de store.»

I tekstene i De små dyder forvandles små ting og personlige opplevelser - utslitte sko, sparebøsser, engelske matvaner, spaserturer i snøen - til erfaringer av stor betydning. Med andre verdenskrig og tiårene etterpå som bakteppe minnes Natalia Ginzburg barndommen i Torino. Hun funderer over barneoppdragelse, ensomhet og over kjærligheten til livet. Med tyngde og varme skildrer hun hverdager i eksil og i Roma under den tyske okkupasjonen. Hun skriver rørende om vennskap og innsiktsfullt om skriving, og festlig og skarpt om sin andre ektemann - hennes rake motsetning i nesten alt.

De små dyder gjennomsyres av klokskap, sjenerøsitet og humanisme. Tekstene er vidtfavnende, men handler dypest sett om det samme: hva det vil si å være menneske.

Med forord av RACHEL CUSK

«Jeg elsker og beundrer De små dyder»

ZADIE SMITH

"viser hvorfor Natalia Ginzburg regnes som en av de aller fremste italienske etterkrigsforfatterne"

GERD ELIN STAVA SANDVE, DAGSAVISEN

"særdeles kloke tekster ... en sann lykke at vi endelig har fått (Ginzburg) på norsk"

HILDE SLÅTTO, VÅRT LAND

"en uunnværlig forfatter ... Det er ikke mange bøker som treffer så hardt"

ANNE MERETHE K. PRINOS, AFTENPOSTEN

«Den smarteste selvhjelpsboka jeg noen gang har lest»

JONATHAN SAFRAN FOER

«Et slag i magen av sorg og skjønnhet. Et mesterverk»

MAGGIE NELSON

«Boka som har hatt størst innflytelse på meg i mitt liv som forfatter»

VIVIAN GORNICK