– Fløterhaken … Han falt … Strømmen … Tømmerstokkene … Ordene fra de andre blandet seg inn i Bjørn Anders’ hode. Han så faren. Han var på vei mot ripa og bøyde seg frem. – Nei! Bjørn Anders så på ham, og før han fikk tenkt seg om, tok han sats og kastet seg ut i vannet. Han gispet da kroppen brøt vannflaten. Iskaldt elvevann skyllet over ham, trengte seg inn mellom klærne og trakk i støvlene hans, i skjorten.