I Verona møter vi den unge baronen Mathias Zoëga. Naboeiendommen hans eies av den mektige hertugen. På grensen mellom disse to godsene renner en liten elv. I mange år har de to adelsfamiliene vært uenige om hvem av dem som egentlig eier elven. Somre med rikelig regn er det ikke noe problem, for da er det rikelig med drikkevann til begges hester. Verre er det med tørre somre, når det blir for lite drikkevann til alle hestene. Både hertugen og Mathias hevder å være den rettmessige eieren av elven, men ingen av dem godtar den andres bevis. Den regnfattige sommeren i 1569 utfordrer hertugen Mathias til duell om den gamle grensetvisten. Vinneren skal ha evig eiendomsrett til elven og er dermed sikret drikkevann til sine egen hester. Hertugen dør av skaden han blir påført under duellen. Mathias frykter å bli dømt og straffet av det offentlige for drapet og flykter over Alpene mot nord. Vi følger Mathias når han slår seg ned i den nordlige delen av det tysk-romerske keiserriket. Underveis opplever han heksebrenning og landeveisrøveri, men også kjærlighet og vennskap. Baroniet hans er tapt for alltid, men nye arbeidsoppgaver og vennskap venter ved hoffene i de lutherske kurfyrstedømmene i nord.