I Kristian Klausens roman Den lille mannen fra Argentina ankommer en av historiens verste krigsforbrytere Drammen. Vi er i mai 1960, og den fremmede mannen har unnsluppet sine forfølgere. Han begynner et nytt liv, leier en leilighet i en blokk i Konnerudgata, får jobb som nattevakt ved en papirfabrikk, vanker på en lokal kafé og lærer seg det norske språket. Han innleder også et forhold til romanens andre hovedperson, Martha Dreyer, en forfatter som bor to etasjer over ham i blokka. Gjennom dette forholdet begynner hans sedvanlige forsvarsmekanismer å svikte. Han begynner å erkjenne skyldbevissthet og samvittighet. Men selv om han plages av sine handlinger, har han likevel problemer med å vedstå seg rekkevidden av dem.

Romanen er frittstående, men har flere berøringspunkter med de to foregående fra Klausens hånd; Døden i arbeid og Anne F. Sammen utgjør disse tre romanene en kontrafaktisk trilogi.