"Den tredje skriver ikke om kjønn på aktivistisk vis, men heller estetisk og eksistensielt. Dikter-jeget glir innom gutt, jente, hen, kvinne, mann – som en fellesstemme. Som en samlende stemme, som en ånd. Det er friskt selvutslettende. (...) Diktene i Den tredje er stillegående, men alvorsmettet, og har en moden og klar klang. Men de er ikke høytidelige, nei, disse diktene lever langs bakken – som noe snusende, slikkende, grafsende."

"Dette er små, minimalistiske tekstar med stor språkleg presisjon. (...) Med tanke på alle dei som oppfattar at dei ikkje er omfatta av omgrepa mann og kvinne, er det klart at dette er ei viktig bok. (...) ei bok med verkeleg høgt litterært nivå. Og der, i møtet mellom kvaliteten og det nødvendige, ligg grunnlaget for den moderne klassikaren."

"Boka gir en følelse av å vandre inn i et landskap som åpner seg mer og mer jo lenger inn du kommer. Inn i et ungt og lovende forfatterskap, men også inn i poesiens språk hvor frø får falle fritt. (...) Sjøl om et ungdommelig håp og sinne skinner gjennom sprekkene, er det også en modenhet her. En erfaring som strekker seg forbi tid og sted. (...) Det er mye smerte i de korte diktene, mye ensomhet. (...) Boka inneholder også håp."