I sin 12. diktsamling for voksne fortsetter Hanne Bramness sin undersøkelse av håpets vilkår. Under diktene ligger en fortelling om oppbrudd og forandring. Den tangerer fortellinger fra historien, og både den og muligheten for forskjellige framtider påvirker øyeblikket på måter vi bare kan ane. Å finne et språk for anelsen, for det som kanskje finnes, er diktets oppgave. Men hva om de antennene som er til rådighet er formet i ei tid som er forbi, er utdaterte fordi verden har forandret seg på en dramatisk måte?

Dette er politiske dikt, dikt om mørke sider av historien, også den personlige. Det er dikt som lytter etter nesten umerkelige inntrykk, ting som er glemt eller skjult som på flere måter kan være vanskelig å oppdage, men som kan gi forståelse og håp.