Uværsskyer over Bornholm, en brygge i disig morgenlys, skuringsstripene i et svaberg, et gammelt vasshjul i et elvestryk. Thor Sørheims dikt er gjerne forankret i slike konkrete natursansninger, formidlet av et søkende blikk for de vekslende omgivelsene vi mennesker har levd og lever vårt liv i. I Det faller så lett beveger diktene seg i grenselandet mellom hulveger og motorveger, vare morgenstemninger og truende katastrofer. Gjennom tvil og undring, glede og raseri søker diktene etter holdeplasser for menneskene på en liten sårbar klode i et ufattelig stort univers.

Anmelderne mener:

"Thor Sørheim byr på ein fascinerande kombinasjon av det lette og det tunge. (...) Hos Sørheim fell det tunge lett, og det lette tungt. Og det vert det fine, fascinerande dikt av."

Sindre Ekrheim, Dag og Tid

"Sørheim regner med at det han har å si er interessant nok. (...) Han er så trygg i uttrykket at han ikke trenger fiksfakseri. Årets samling føyer seg fint inn i et samfunnsengasjert forfatterskap som kritiserer en halsløs modernisering som truer både naturen og det menneskelige miljø."

Henning Howlid Wærp, Aftenposten

"Å skriva lett om dei største ting, krev at ein har levd med tyngde og veit kvar vippepunkta finst. I årets samling finn ein dikt av beste Sørheim-merke. Det er gjerne når dei små individuelle hendingane smeltar saman med dei store i ei felles rørsle, at dikta hans skapar dei mest verknadsfulle bileta."

Helge Torvund, Klassekampen