Det trenger ikke være så fint for min del er en diktbok om mat. Mat som inngang til kjærlighet, erotikk, generasjonsforskjeller, geografisk egenart, klassetilknytninger, kulturelle kjennetegn, hva tida som går, gjør med oss. Og selvsagt: dikt om matlaging og matlyst.

Diktene er friske og uhøytidelige, med skarpe observasjoner og mye situasjonskomikk, men de viker ikke unna for mer komplisert relasjonelt drama, der maten brukes som identitetsbærer og kulturell markør.

jeg har lyst på maten din

pasta carbonara

pasta chorizo

pasta al limone

kvelder på kjøkkenet, kasseroller og aperol

du som freser, jeg som hakker