"Moren sitter på en stol og røyker. Hun tar lange drag og blåser ringer ut i det gule kjøkkenet. Hun velger seg én ring, lukker det ene øyet og prøver å se tapetet gjennom ringen før den begynner å skjelve og flyter ut, inn i veggen. Moren stumper røyken i eggeplommerestene på tallerkenen. Hun hadde forsøkt å gi gutten speilegg fordi barn liker speilegg, men ikke dette barnet. Han liker ingenting, han rister på hodet og stirrer ned i voksduken". En mor gjemmer gutten sin i et hemmelig land. En far ligger og eser ut foran døden. En søster vet alt om kjærligheten.

I de fem novellene i denne samlingen er det stor avstand mellom menneskene. Line Madsen Simenstad skriver nøkternt og nakent om ensomhet og avvisning, om skjelvende forsøk på tilnærming og øyeblikk av plutselig ømhet.