«Qvenild skriv knapt og nøkternt, samstundes levande, om alt frå trafikksuset på Carl Berners plass til det meksikanske opprørspolitiets nedsabling. Fordjupinga i Nora, Astrid, Miguel og studentvenene deira frå 1968, Yatzil og Miguels snik av ein bror, Gabriel, dannar lysande portrett av heile menneske. Den personlege historia deira gir grobotn for stadig nye val, som dei òg tar. Universet som blir skrive fram, er ein rett ut sagt strålande prestasjon av andreboksforfattar Qvenild.»

«Romanens udiskutable høydepunkt vitner om en forfatter som vet å skape og forfølge et interessant plott – noe det utvilsomt ikke er for mange som mestrer.»

«Norsk litteratur trenger folk som løfter blikket. Det gjør Marte Qvenild. (...) Med stor empati for sine ulike skikkelser skriver hun frem nødvendigheten av fellesskap. Slik sett blir Edens hus en inkluderende roman som vil vise at verden ikke er enkel, men at den kan bli bedre om vi alle er villige til å ofre noe.»

Anne Cathrine Straume, NRK